Konverter VHD til VMDK
Konvertering av en virtuell harddiskfil til en VMware Virtual Disk-beholder gjør at Microsoft Hyper-V-virtuelle maskiner kjører problemfritt på VMware-hypervisorer.
Format-sammenligning og tekniske spesifikasjoner
| Spesifikasjon | VHD | VMDK |
|---|---|---|
| MIME-type | application/ | application/ |
| Type | virtuell harddisk | virtuell diskcontainer |
| Kompresjon | Fast eller dynamisk glissent allokert diskgeometri | Glissen eller dynamisk allokering (valgfri zlib) |
| Standardsesifikasjon | Microsoft VHD Image Format Specification | VMware Virtual Disk Format 5.0 |
| Signatur med magiske byte | 63 6F 6E 65 63 74 69 78 (conectix at footer) | 4B 44 4D 56 (KDMV) |
Oversikt og bruksområder for formatet
Virtualiseringsadministratorer må ofte flytte virtuelle maskiner mellom ulike hypervisorplattformer. Når en server som kjører på Microsoft Hyper-V skal flyttes til et VMware ESXi- eller Workstation-miljø, krever det underliggende diskbildet en oversettelse. VHD-formatet er det opprinnelige diskformatet for Microsoft-systemer, mens VMDK-formatet er standarden for VMware-produkter. Konvertering av disse filene sikrer at operativsystemer, installerte applikasjoner og brukerdata overføres fullstendig uten at det kreves en fullstendig nyinstallasjon. Utføring av denne migrering krever spesialiserte konverteringsverktøy som VMware vCenter Converter, qemu-img eller StarWind V2V Converter. Disse verktøyene leser kildedisksektorene og skriver dem til destinasjonsoppsettet. Under denne prosessen kartlegger verktøyet partisjonstabeller, filsystemer og oppstartsrekorder slik at målhypervisoren kan gjenkjenne disken som en oppstartbar stasjon.
Tekniske spesifikasjoner og kodekoversikt
VHD-formatet, identifisert med MIME-typen application/x-vhd, benytter et oppsett med fast størrelse eller dynamisk, glissent allokert struktur der en bunntekst på 512 byte inneholder metadata inkludert oppretterprogrammer og diskgeometri. Signaturen med magiske byte begynner med ASCII-strengen 'conectix' på slutten av filen. Omvendt bruker VMDK-formatet, identifisert med MIME-typen application/x-vmdk, en tekstbasert deskriptorfil sammen med binære dataområder, som ofte begynner med bytesignaturen 'KDMV'. Begge formatene bevarer data uten tap, slik at hver bit av det opprinnelige filsystemet forblir intakt. Komprimering varierer, ettersom VHD bruker tynn blokktildeling mens VMDK kan benytte zlib-komprimering inne i individuelle granuler for å redusere den fysiske lagringsplassen på vertssystemene.
OS- og nettleserkompatibilitet
VHD-filer støttes direkte av Microsoft Hyper-V, Windows Disk Management og VirtualBox. VMDK-filer støttes direkte av VMware ESXi, VMware Workstation, VMware Fusion og VirtualBox. Ingen av formatene støttes direkte av moderne nettlesere eller mobile operativsystemer som iOS og Android, da disse formatene er begrenset til virtualiseringsprogramvare for skrivebord og serverhypervisorer.
Nyttig informasjon
Når du konverterer dynamiske VHD-filer til tynne VMDK-filer, bør du alltid kjøre et verktøy for diskdefragmentering og nullfylling inne i gjesteoperativsystemet først for å gjenvinne ubrukt plass og krympe den endelige overføringsstørrelsen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan konverterer du Virtual Hard Disk til VMware Virtual Disk uten å tape kvalitet?
Diskbildekonvertering er strengt tatt tapsfri. Fordi verktøyet kopierer sektordata blokk for blokk fra kildebeholderen til destinasjonsbeholderen, blir ingen filer, operativsysteminnstillinger eller disksektorer endret eller slettet under oversettelsen.
Hva er forskjellen mellom Virtual Hard Disk og VMware Virtual Disk?
VHD er et beholderformat fra Microsoft som lagrer metadata i en bunntekst og bruker et fast eller dynamisk blokkoppsett. VMDK er et VMware-beholderformat som separerer metadata i en tekstdeskriptorfil samtidig som rå diskdata lagres i separate omfangsfiler, med støtte for avanserte funksjoner som øyeblikksbilder (snapshots) og zlib-komprimering.