TAR-arkiv (.tar)
POSIX.1-1988 StandardTape Archive (TAR) er det allestedsnærværende Unix- og Linux-filpakkingformatet som samler flere filer, mapper og filsystemmetadata til en enkelt ukomprimert strøm beregnet for sikkerhetskopiering på magnetbånd og programvareinstallasjon.
Konverter ZIP til TAR
Gratis ZIP til TAR-konverterer i nettleseren. Konverter filer umiddelbart på enheten din.
Undersøk og metadata
Operativsystemer og filanalysatorer identifiserer TAR-filer ved å undersøke den innledende binære bytesekvensen:
Byte-nivå hodesignatur (Magic Bytes)
Operativsystemer og filanalysatorer identifiserer TAR-filer ved å undersøke den innledende binære bytesekvensen:
HEX-SIGNATUR (OFFSET 257):
75 73 74 61 72ASCII-REPRESENTASJON: ustar
Standardisering: POSIX.1-1988 (ustar) / POSIX.1-2001 (pax)
Tekniske spesifikasjoner
| Beholderarkitektur | Sequence of 512-byte blocks: 512-byte file header followed by file data rounded up to 512 bytes, ending with two zero blocks |
| Komprimering | Uncompressed archive container (designed to be piped into gzip, bzip2, xz, or zstd) |
| Bytterekkefølge | Octal ASCII string fields; big-endian numeric extensions |
| Fargerom | N/A (Archive Container) |
| Kanaler og struktur | Unix file directory tree, symlinks, hardlinks, character/block devices, and FIFO pipes |
| Maks. dimensjoner | 8 GB limit in classic ustar; practically unlimited in modern PAX format |
| Gjennomsiktighet | Full preservation of POSIX file permissions, owner UID/GID, access times, and extended attributes |
| Strømming og progressiv | Sequential stream-oriented design: can be written directly to physical magnetic tape drives |
Teknisk sammenligningsmatrise: TAR vs konkurrenter
| Teknisk attributt | TAR (Gjeldende) | ZIP | 7Z | CPIO |
|---|---|---|---|---|
| Innebygd komprimering | Ingen (ren pakkingsbeholder) | Innebygd Deflate-komprimering | Innebygd LZMA/LZMA2-komprimering | Ingen (ren pakkingsbeholder) |
| Bevaring av Unix-rettigheter | 100 % POSIX-attributter, symbolske lenker, UID/GID | Begrenset støtte for Unix-rettigheter | Bevarer grunnleggende rettigheter | 100 % POSIX-attributter |
| Strømmende utpakking | Fullstendig strømmbar utpakking fra piper | Krever lesing av sentralkatalog ved EOF | Krever lesing av sluttoppgitte hoder | Fullstendig strømmbar utpakking |
| Tilfeldig tilgang til filer | Treg (lineær sekvensiell skanning) | Umiddelbar (oppslag i sentralkatalog) | Moderat (indeksoppslag) | Treg (lineær sekvensiell skanning) |
Vanlige korrupsjonsmoduser og heksadesimal gjenopprettingsveiledning
Utpakkingsfeil: «tar: Skipping to next header» eller «A lone zero block at X».
Underliggende årsak: Skadet 512-bytes blokkjustering eller tidlig avslutning av strømmen.
Utbedring: Pakke ut med «tar -i» for å ignorere skadede blokker eller reparere med File2File Tar Tool.
Sikkerhetsanalyse og parser-angrepsvektorer
TAR-utpakkere må rense filbaner for å forhindre vilkårlige filoverskrivinger via katalogkryssingsangrep.
Kjente angrepsvektorer
- «Slip»-katalogkryssing (f.eks. «../etc/passwd») som overskriver kritiske systemfiler under utpakking.
- Løpstilstander i symbolske lenker som oppretter symbolske lenker til systemkategorier etterfulgt av filskrivinger.
- Denial of service gjennom sirkulære harde lenke-løkker.
Beste praksis for forsvar:
Historisk opprinnelse og milepæler
Viktige fordeler
- Bevarer komplett Unix-filsystemtroskap trofast: POSIX-rettigheter, symbolske lenker, harde lenker og eierskap.
- Strømningsorientert bånddesign: kan pakkes ut direkte fra en nettverkspipe uten å søke til slutten av filen.
- Universell standard på tvers av alle Linux-servere, beholderbilder (Docker/OCI) og Unix-programvaredistribusjoner.
Tekniske begrensninger og ulemper
- Ingen innebygd komprimering: en ukomprimert .tar-fil er omtrent samme størrelse som de rå filene til sammen.
- Tilfeldig tilgang er treg: utpakking av en enkelt fil fra midten av en enorm tarball krever skanning fra begynnelsen.
- Eldre ustar-hoder avkortet filnavn lengre enn 100 tegn (løst i moderne PAX/GNU tar).
Interessante tekniske fakta
- De magiske byte-verdiene «ustar» befinner seg ved byte-forskyvning 257 inne i hver 512-bytes hodeblokk.
- TAR ble opprinnelig skrevet for fysisk å kontrollere 9-spors spole-til-spole magnetbåndstasjoner.
- Docker- og OCI-beholderbilder er bokstavelig talt stablinger av standard .tar-arkiv som inneholder rotfilsystemdiffenser.
Ofte stilte tekniske spørsmål
Hvorfor er ikke .tar-filen min komprimert?
TAR er bare et arkiveringsverktøy (det samler filer i én fil) og komprimerer ikke i seg selv. For å komprimere den må du kombinere den med gzip for å lage en .tar.gz-fil.
Hva er forskjellen mellom ustar og GNU tar?
Ustar er POSIX-standardens versjon fra 1988 med grenser på 100 tegn for filnavn, mens GNU tar er et utvidet format som støtter ubegrenset lengde på baner og sparse-filer.
Hvordan kan jeg åpne en .tar-fil på Windows?
Windows 10 og 11 støtter tar naturlig via kommandolinjen («tar -xf file.tar»), eller du kan pakke den ut visuelt ved hjelp av File2File.app direkte i nettleseren din.
Relaterte konverteringspar for TAR
Konvertering av et ZIP-arkiv til et TAR-arkiv forvandler en komprimert filbeholder til et ukomprimert tapearkivformat tilpasset Unix-miljøer.
Konvertering av et TAR-arkiv til et ZIP-arkiv forvandler en ukomprimert Unix-beholder til et universelt tilgjengelig, komprimert filformat.
Å konvertere et TAR-arkiv til et GZIP-arkiv svøper en ukomprimert filsamling inn i en enkelt komprimert strøm ved hjelp av den tapfrie DEFLATE-algoritmen for å redusere filstørrelsen dramatisk.
Å konvertere en GZIP-komprimert fil til et TAR-arkiv fjerner komprimeringslaget for å blottlegge den rå, ukomprimerte samlingen av filer og mapper.