TAR-arkiv (.tar)
POSIX.1-1988 StandardTape Archive (TAR) er et mye brukt pakkeformat for Unix og Linux som samler filer, kataloger og utvalgte filsystemmetadata i en ukomprimert strøm.
Konverter ZIP til TAR
Gratis ZIP til TAR-konverterer i nettleseren. Konverter filer umiddelbart på enheten din.
Inspeksjon og metadata
Operativsystemer og filanalysatorer identifiserer TAR-filer ved å undersøke den innledende binære bytesekvensen:
Filsignatur på bytenivå (magiske byte)
Operativsystemer og filanalysatorer identifiserer TAR-filer ved å undersøke den innledende binære bytesekvensen:
HEX-SIGNATUR (OFFSET 257):
75 73 74 61 72ASCII-REPRESENTASJON: ustar
Standardisering: POSIX.1-1988 (ustar) / POSIX.1-2001 (pax)
Tekniske spesifikasjoner
| Beholderarkitektur | Rekke med 512-byteblokker: en filheader på 512 byte etterfulgt av fildata avrundet opp til nærmeste 512 byte, og til slutt to nullblokker |
| Komprimering | Ukomprimert arkivbeholder (laget for å sendes videre til gzip, bzip2, xz eller zstd) |
| Bytterekkefølge | Oktale ASCII-strengfelt; numeriske utvidelser i big-endian |
| Fargerom | Ikke relevant (arkivbeholder) |
| Kanaler og struktur | Unix-katalogtre med symbolske lenker, harde lenker, tegn- og blokkenheter samt FIFO-rør |
| Maks. dimensjoner | Grense på 8 GB i klassisk ustar; i praksis ubegrenset i moderne PAX-format |
| Gjennomsiktighet | Lagrer utvalgte filsystemmetadata som tillatelser og eier-ID-er; hvilke attributter som bevares, avhenger av arkivformat og implementasjon |
| Strømming og progressiv visning | Sekvensielt, strømorientert format som kan skrives direkte til fysiske magnetbåndstasjoner |
Teknisk sammenligningsmatrise: TAR sammenlignet med konkurrenter
| Teknisk attributt | TAR (Gjeldende) | ZIP | 7Z | CPIO |
|---|---|---|---|---|
| Innebygd komprimering | Ingen (ren pakkingsbeholder) | Innebygd Deflate-komprimering | Innebygd LZMA/LZMA2-komprimering | Ingen (ren pakkingsbeholder) |
| Bevaring av Unix-rettigheter | Utvalgte POSIX-attributter, symbolske lenker, UID/GID | Begrenset støtte for Unix-rettigheter | Bevarer grunnleggende rettigheter | 100 % POSIX-attributter |
| Strømmende utpakking | Fullstendig strømmbar utpakking fra piper | Krever lesing av sentralkatalog ved EOF | Krever lesing av slutt-hode | Fullstendig strømmbar utpakking |
| Tilfeldig tilgang til filer | Treg (lineær sekvensiell skanning) | Umiddelbar (oppslag i sentralkatalog) | Moderat (indeksoppslag) | Treg (lineær sekvensiell skanning) |
Vanlige korrupsjonsmoduser og heksadesimal gjenopprettingsveiledning
Utpakkingsfeil: «tar: Skipping to next header» eller «A lone zero block at X».
Underliggende årsak: Skadet blokkjustering på 512 byte eller tidlig avslutning av strømmen.
Utbedring: Pakke ut med «tar -i» for å ignorere skadede blokker eller reparere med File2File.app Tar Tool.
Sikkerhetsanalyse og angrepsvektorer mot parsere
TAR-utpakkere må rense filbaner for å forhindre vilkårlige filoverskrivinger via katalogkryssingsangrep.
Kjente angrepsvektorer
- Katalogkryssing av typen «Slip» (f.eks. «../etc/passwd») som overskriver kritiske systemfiler under utpakking.
- Løpstilstander for symbolske lenker som oppretter symbolske lenker til systemkataloger etterfulgt av filskrivinger.
- Denial of service gjennom sirkulære harde lenke-løkker.
Anbefalte sikkerhetstiltak: Rens arkivfilbaner strengt og avvis alle oppføringer som inneholder foreldrekatalogreferanser ('..').
Historisk opprinnelse og milepæler
Viktige fordeler
- TAR kan lagre Unix-tillatelser, symbolske lenker og eier-ID-er. Sjekk om utpakkingsverktøyet gjenoppretter disse feltene, særlig når du pakker ut på Windows eller et annet system med andre tillatelsesregler.
- Strømorientert, båndbasert utforming: kan pakkes ut direkte fra en nettverkspipe uten å måtte gå til slutten av filen.
- Linux-pakkebehandlere og beholderverktøy distribuerer ofte filer i TAR-arkiver, gjerne komprimert som .tar.gz eller .tar.zst.
Tekniske begrensninger og ulemper
- Ingen innebygd komprimering: en ukomprimert .tar-fil er omtrent samme størrelse som de rå filene til sammen.
- Tilfeldig tilgang er treg: utpakking av en enkelt fil fra midten av en enorm tarball krever skanning fra begynnelsen.
- Eldre ustar-hoder avkortet filnavn lengre enn 100 tegn (løst i moderne PAX/GNU tar).
Interessante tekniske fakta
- De magiske byte-verdiene «ustar» befinner seg ved byte-forskyvning 257 inne i hver 512-byte-hodeblokk.
- TAR ble opprinnelig skrevet for fysisk å kontrollere 9-spors spole-til-spole magnetbåndstasjoner.
- Docker- og OCI-beholderbilder er bokstavelig talt stablede sett med standard .tar-arkiver som inneholder forskjeller i rotfilsystemet.
Ofte stilte tekniske spørsmål
Hvorfor er ikke .tar-filen min komprimert?
TAR er bare et arkiveringsverktøy (det samler filer i én fil) og komprimerer ikke i seg selv. For å komprimere den må du kombinere den med gzip for å lage en .tar.gz-fil.
Hva er forskjellen mellom ustar og GNU tar?
Ustar er POSIX-standardens versjon fra 1988 med grenser på 100 tegn for filnavn, mens GNU tar er et utvidet format som støtter ubegrenset lengde på baner og filer med sparsomme data.
Hvordan kan jeg åpne en .tar-fil på Windows?
Windows 10 og 11 støtter tar naturlig via kommandolinjen («tar -xf file.tar»), eller du kan pakke den ut visuelt ved hjelp av File2File.app direkte i nettleseren din.
Relaterte konverteringspar for TAR
Konvertering av et ZIP-arkiv til et TAR-arkiv forvandler en komprimert filbeholder til et ukomprimert tapearkivformat tilpasset Unix-miljøer.
Konvertering av et TAR-arkiv til et ZIP-arkiv gjør en ukomprimert Unix-beholder om til et komprimert filformat med bred støtte.
Å konvertere et TAR-arkiv til et GZIP-arkiv pakker en ukomprimert filsamling inn i en enkelt komprimert strøm ved hjelp av den tapfrie DEFLATE-algoritmen for å redusere filstørrelsen dramatisk.
Hent ut TAR-data fra et GZIP-komprimert TAR-arkiv, for eksempel .tar.gz eller .tgz.